Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen hadde få overraskelser på lager til Medie-Norge da statsbudsjettet ble lagt frem torsdag. Den største overraskelsen var forbeholdt finansminister Trygve Slagsvold Vedum, som kunne by på en aldri så liten bombe for mediebransjen i sitt budsjett.
Regjeringen foreslår nemlig å fjerne momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester i form av lyd og bilder, som blant annet omfatter TV 2s nyhetskanal og CNN. Fritaket har eksistert siden 2016, men ifølge regjeringen er det «kostbart og lite målrettet» og har «gitt uheldige tilpasninger». Finansdepartementet går langt i å antyde at fritaket er blitt misbrukt av bransjen for å redusere momskostnadene ved omsetning av helt annet TV-innhold enn nyheter, som sport og underholdning.
Departementet anslår at avviklingen av fritaket vil gi staten en halv milliard kroner i friske penger i 2023.
Nyheten har fått TV 2 og Mediebedriftenes landsforening (MBL) til å steile.
- Begrunnelsen for fritaket for elektroniske nyhetsmedier var at man skulle likebehandle nyhetsjournalistikk uavhengig av nyhetsmedium. Bruk av video og levende bilder er viktigere enn noen gang, spesielt for å nå ut til de unge. Det er helt uforståelig for oss at departementet gjeninnfører den forskjellsbehandlingen man gikk bort fra, sa TV 2-sjef Olav T. Sandnes til Kampanje torsdag.
Han får støtte fra forsker Tellef Solbakk Raabe ved Samfunns- og næringslivsforskning på NHH. Han tror ikke forslaget vil stå seg godt over tid og peker på at flere mediehus tilbyr en kombinasjon av nyheter, sport og underholdning.
- Jeg synes man skal være forsiktig med å komme med denne typen inngripende endringer uten at man ser for seg hva implikasjonene vil være om få år, sier Raabe til Kampanje.
- Rammer TV 2 veldig hardt
Tellef S. Raabe mener også det er uheldig at forslaget rammer noen få aktører.
- At dette rammer TV 2 veldig hardt, er det ingen tvil om. Det synes jeg er uheldig all den tid vi har et NRK finansiert over skatteseddelen med veldig mye rausere ordninger enn midlene TV 2 får for å skape et konkurransedyktig mottilbud. Dette svekker konkurranseevnen til TV 2 betydelig.
- Hva tror du dette fritaket har betydd for TV 2?
- Det er vanskelig å si hvor mye av disse midlene som har gått til TV 2, men TV 2 har en forholdsvis stram økonomi. Selv en sum på 30 millioner kroner vil absolutt merkes. Snakker vi om 300 millioner kroner – for å finne på et tall – er det veldig betydelig for driften. Dette er absolutt dramatisk for TV 2.
Henter ut store summer på fritaket
Effekten TV 2 henter ut av fritaket står svart på hvitt på hver eneste faktura de sender ut til sine TV 2 Play-kunder.
TV 2 inkluderer nemlig produktet «Nyheter» i alle sine strømmepakker på TV 2 Play. Produktet har fått en verdi på 104 kroner av kanalen og hele summen er fritatt for moms. Det betyr at kundene kun betaler moms på differansen mellom denne summen og verdien på produktet de velger å abonnere på.
TV 2 kan med andre ord hente ut en effekt på nesten 21 kroner per kunde i måneden som de slipper å sende til staten i form av en merverdiavgift. Totalt utgjør denne effekten nesten 250 kroner i året per kunde.
Som Kampanje tidligere har skrevet, har TV 2 oppgitt at de har nærmere 800.000 kunder på TV 2 Play. Dersom man skal følge regnestykket til veis ende, risikerer TV 2 med andre ord et tap på nærmere 200 millioner kroner i året dersom momsfritaket for nyheter skrotes.
I tillegg kommer inntekter fa nyhetskanalene i distributørenes kanalpakker.
Også Viaplay inkluderer et momsfritt nyhetsabonnement i alle sine strømmepakker. Den inkluderer kanalene CNBC, BBC World News, CNN og Aljazeera og har en fastsatt verdi på 79 kroner i måneden. Altså henter Viaplay potensielt ut en effekt på 190 kroner i året per kunde som de slipper å betale til staten i form av en merverdiavgift.
- Vil koste mer enn kompensasjonen i allmennkringkasteravtalen
Organisasjons- og kommunikasjonsdirektør i TV 2, Sarah C. J. Willand, har ingen kommentar til Kampanjes regnestykke, men hun ser heller ingen grunn til å nedtone dramatikken.
- Dette er dramatisk for TV 2 og svært alvorlig for norsk allmennkringkasting. Vi ser allerede nå at dette i 2023 vil koste TV 2 mer enn kompensasjonen i allmennkringkasteravtalen, sier hun til Kampanje.
Kompensasjonen i allmennkringkasteravtalen er på 135 millioner kroner.
- Dette vil også gi konsekvenser for en samlet mediebransje. Video og levende bilder er viktigere enn noen gang, og er et satsingsområder for de aller fleste mediehus. En fjerning av fritaket for nyhetsformidling med levende bilder vil sette den norske mediebransjen mange år tilbake og undergrave mediemangfoldet. Spesielt vil det ramme nyhetsformidlingen til de unge brukerne, sier hun.
TV 2-direktøren forteller at mediebransjen tidligere har advart regjeringen mot praksisen av momsfritaket. Hun reagerer på at regjeringen har valgt å se bort i fra alternative løsninger.
- Hvorfor er nyhetsproduktet inkludert i alle andre pakker på TV 2 Play?
- Nyhetsjournalistikken ligger til grunn for et hvert mediehus sitt samfunnsoppdrag. Og som allmennkringkaster har vi et særlig ansvar for å nå ut så bredt som mulig med nyheter og aktualitet til det norske folk. Derfor er nyhetsproduktet grunnsteinen i vår strømmtjeneste, og ligger til grunn for alle våre pakker på TV 2 Play. Det er helt i tråd med vårt oppdrag, sier Willand.
Kommunikasjonsdirektør i Viaplay Group, Roberta Alenius, har kun følgende kommentar til saken:
- Vi analyserer forslaget og ser frem til å diskutere med alle relevante parter.
- Var ikke mye som skulle til
Professor Arne. H. Krumsvik ved Høyskolen Kristiania mener på sin side at forslaget fra regjeringen er til å forstå.
- Det var helt klart ekstraordinært at Norge klarte å innføre momsfritak på enkelte digitale medietjenester, og det skjedde på ingen måte med heiarop fra Finansdepartementet. Når mediene får privilegier er det viktig at de ikke brukes på en annen måte enn det som var argumentasjonen for dem. Dette ser ut til å være et eksempel på at utilsiktede konsekvenser av en regulering får følger, sier han til Kampanje.
Krumsvik var sekretær for Mediestøtteutvalget som ble oppnevnt i 2009 for å foreta en helheltlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet.
- Problemet med alle slike unntak er at de virker hemmende på medieinnovasjon. Vi ser i dette tilfellet at det ikke var mye som skulle til før privilegiet ble tatt bort igjen, sier Krumsvik.