Kunsten å “sette teamet”. Utfordringer og muligheter ved bruk av oppstartsverktøy
Type/nr
R02/23
Skrevet av
Thea Louise Horstad Dahlen og Vivill Rysstad Talsnes
I denne masteroppgaven har vi undersøkt hvordan bruken av oppstartsverktøy oppleves i team, og hvilke forhold som er sentrale for at team kan lykkes med oppstartsverktøy. Gjennom en kvalitativ casestudie har vi intervjuet ni informanter fra samme casebedrift om deres erfaring med å ta i bruk et oppstartsverktøy. Slik har vi dratt nytte av perspektivene fra ledere, teammedlemmer og en fasilitator for å belyse hva som skal til for at team kan lykkes med oppstartsverktøy.
Vår studie kan oppsummeres i tre hovedfunn. Det første er at vi fant at det er avvik mellom hvordan oppstartsverktøyet er designet for å bli brukt, og hvordan teamene drar nytte av det i praksis. Dette kommer blant annet av at teamene opplever å være presset på tid, særlig i oppstartsfasen. Likevel oppleves det som om bruk leder til økt bevisstgjøring på viktigheten av relasjoner og forventningsavklaringer. Det andre funnet var at tre hovedfaktorer – eierskap, sårbarhet og tilstedeværelse – var avgjørende for å få til gode diskusjoner i oppstartsverktøyets sesjoner. Disse ledet til det vi har valgt å kalle fortrolighetsfellesskap. Dette beskriver et trygt samtalerom som oppsto i forbindelse med oppstartsverktøyets øvelser, der teammedlemmene forholdt seg til hverandre på en måte som var annerledes enn i andre møter. I dette fortrolighetsfellesskapet klarte de å ha gode samtaler om hvordan de opplevde at teamet fungerte, og være ærlige om egne oppfatninger.
Til slutt fant vi at to roller, fasilitator og leder, hadde stor påvirkning på hvordan man lykkes med bruk av oppstartsverktøy. Informantene var svært fornøyde med å benytte seg av en ekstern fasilitator som tilrettelegger for oppstartsverktøyet. Det virket også som tilstedeværelsen av fasilitator bidro til å styrke fortrolighetsfellesskapet. Ved at fasilitator i sin rolle ble sett på som en nøytral moderator fikk denne rom til å utfordre teamet i diskusjoner, som også bidro til å styrke fortrolighetsfellesskapet. Ettersom fasilitator hadde ansvar for å lede sesjonene, opplevde lederne at dette ga dem mulighet til å føle seg som en del av teamet på lik linje med de andre teammedlemmene. Dette gjorde at lederne klarte å være mer til stede og by på egen sårbarhet, som også styrket fortrolighets-fellesskapet. Samlet kan dette tyde på at det er gode muligheter for at organisasjoner kan forbedre arbeidet i egne team ved å introdusere oppstartsverktøy ved hjelp av fasilitatorer.
Vår studie kan oppsummeres i tre hovedfunn. Det første er at vi fant at det er avvik mellom hvordan oppstartsverktøyet er designet for å bli brukt, og hvordan teamene drar nytte av det i praksis. Dette kommer blant annet av at teamene opplever å være presset på tid, særlig i oppstartsfasen. Likevel oppleves det som om bruk leder til økt bevisstgjøring på viktigheten av relasjoner og forventningsavklaringer. Det andre funnet var at tre hovedfaktorer – eierskap, sårbarhet og tilstedeværelse – var avgjørende for å få til gode diskusjoner i oppstartsverktøyets sesjoner. Disse ledet til det vi har valgt å kalle fortrolighetsfellesskap. Dette beskriver et trygt samtalerom som oppsto i forbindelse med oppstartsverktøyets øvelser, der teammedlemmene forholdt seg til hverandre på en måte som var annerledes enn i andre møter. I dette fortrolighetsfellesskapet klarte de å ha gode samtaler om hvordan de opplevde at teamet fungerte, og være ærlige om egne oppfatninger.
Til slutt fant vi at to roller, fasilitator og leder, hadde stor påvirkning på hvordan man lykkes med bruk av oppstartsverktøy. Informantene var svært fornøyde med å benytte seg av en ekstern fasilitator som tilrettelegger for oppstartsverktøyet. Det virket også som tilstedeværelsen av fasilitator bidro til å styrke fortrolighetsfellesskapet. Ved at fasilitator i sin rolle ble sett på som en nøytral moderator fikk denne rom til å utfordre teamet i diskusjoner, som også bidro til å styrke fortrolighetsfellesskapet. Ettersom fasilitator hadde ansvar for å lede sesjonene, opplevde lederne at dette ga dem mulighet til å føle seg som en del av teamet på lik linje med de andre teammedlemmene. Dette gjorde at lederne klarte å være mer til stede og by på egen sårbarhet, som også styrket fortrolighets-fellesskapet. Samlet kan dette tyde på at det er gode muligheter for at organisasjoner kan forbedre arbeidet i egne team ved å introdusere oppstartsverktøy ved hjelp av fasilitatorer.
Språk
Skrevet på norsk