Norsk produksjon av jordbruksvarer – hvem betaler regningen?

Subsidier er økonomiske overføringer til en virksomhet som avviker fra det som generelt gjelder for næringslivet. Subsidier dekker kostnader i produksjon og omsetning slik at forbrukerne kan kjøpe den subsidierte varen til en pris som er lavere enn de egentlige produksjonskostnadene. Uavhengig av den enkelte skattebetalerens preferanser for den aktuelle varen, tvinges han til å betale deler av regningen for andres private konsum. Når kjøperen ikke betaler hele regningen, blir naturligvis forbruket for høyt. Deler av produksjonen koster mer enn den smaker. 

Totalt er subsidiene i 2019 beregnet til 16,5 milliarder kroner, som utgjør 400.000 kroner per årsverk og 38 % av produksjonsverdien i jordbruket. Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store variasjoner. Subsidienes andel av produksjonsverdien er spesielt høy for sau/lam (76 %), geitemelk (70 %) og spesialisert produksjon av storfekjøtt (57 %). Når en konsument kjøper lammekjøtt, betaler han bare vel ¼ av produksjonskostnadene mens skattebetalerne dekker resten. For melk og korn utgjør subsidiene 36 % av «regningen», mens subsidieandelene for svin, kylling og egg er relativt lave.

Av de totale subsidiene går 94 % til animalske produkter og bare 6 % til vegetabilske. Ressursbruken per produsert enhet er betydelig høyere for animalske enn for vegetabilske varer. Spesielt gjelder dette for kjøtt fra drøvtyggere som alene mottar nesten halvparten av subsidiene (47 %). Om miljøkostnader trekkes inn i regnskapet, blir bildet enda mer tydelig. Husdyrhold står for 95 % av jordbrukets direkte klimagassutslipp og drøvtyggere står alene for 75 %. I tillegg kommer utslipp fra oppdyrket myr og beslag av areal som alternativt kan benyttes til å binde drivhusgasser. I Norge brukes om lag 2,2 millioner dekar til å produsere fôrkorn. Vel halvparten av karbohydratene og proteinet som inngår i kraftfôret (som soya, mais, hvete og raps) produseres på areal i utlandet. Med unntak av lam, er det meste av norsk husdyrhold basert på intensiv drift med dyr som av hensyn til effektivitet og klimatiske forhold, står inne hele eller det meste av livet.