Budsjettet i utvikling. En kvantitativ studie av norske virksomheters bruk og holdning til budsjettet

Budsjettet har historisk hatt en viktig rolle i virksomhetenes økonomiske styring, men i den senere tid har budsjettet blitt utsatt for utstrakt kritikk. Kritikerne hevder blant annet at budsjettet er for tidkrevende, at det bygger på svake antakelser og derfor fort blir utdatert, tilfører lite relevant styringsinformasjon, fordrer sentralisering, og mangler strategisk relasjon. Til tross for enighet i budsjettkritikken er det uenighet i løsningen. De radikale mener budsjettet må forkastes i sin helhet og at nye styringsverktøy må introduseres, mens de konservative mener budsjettet må komplementeres med andre styringsverktøy for å redusere problemene knyttet til budsjettet. Til tross for utstrakt kritikk viser tidligere studier (Libby og Lindsay 2010; Ekholm og Wallin 2000) at budsjettet fortsatt brukes i utstrakt grad. Imidlertid hevder Hope og Fraser (1999) at Skandinaviske virksomheter leder an i prosessen med å forkaste budsjettet. I Norge har allerede Statoil, Orkla, SpareBank 1 gruppen og Telenor forkastet budsjettet. Denne utredningen vil derfor utforske budsjetteringspraksis i norske virksomheter, og undersøke i hvilken grad kritikken mot budsjettet har fått oppslutning i norsk næringsliv.

Oppsummert finner vi at opp mot 9 av 10 virksomheter fortsatt benytter budsjettet. Til tross for dette ser vi indikasjoner på at budsjettkritikerne har satt fingeren på noen viktige utfordringer ved budsjettet da 82,8% av de som fortsatt benytter budsjettet, komplementerer det med andre styringsverktøy. Årsaken til endringsbehovet synes å være at budsjettet er tidkrevende og lite fleksibelt. Dette har ført til en til dels stor utbredelse av dynamiske styringsverktøy som rullerende prognoser, balansert målstyring og benchmarking. Til tross for denne utviklingen er det en generell oppfatning av at budsjettet er verdifullt, og kritikken mot budsjettet synes en smule overdrevet. Dette indikerer at budsjettet fortsatt vil ha en viktig rolle i den økonomiske styringen, da først og fremst til planleggingsformål og ekstern rapportering.