Samfunnsøkonomiske perspektiver på pressestøtten

Internett har endret markedet for papiraviser og redusert lønnsomheten dramatisk. Dette medfører at mediestøtte vil få stor betydning for framtidens mediestruktur. Tradisjonelt har mediestøtten blitt regnet som en kulturbevilgning og unndratt seg fagøkonomers oppmerksomhet. Jeg argumenterer for at mediestøtte bør analyseres innenfor et markedssviktperspektiv og at det er klare paralleller mellom mediepolitikk og kunnskapspolitikk. Hovedbegrunnelsen for å subsidiere kunnskapsproduksjon er at den som frembringer ny kunnskap sjelden får hele gevinsten. Journalister er kunnskapsarbeidere, og det er grunn til å tro at den samfunnsøkonomiske avkastningen av undersøkende journalistikk er spesielt høy. Det taler for at mediestøtten bør rettes direkte mot det journalistiske arbeidet. Dette kan skje dels gjennom direkte pressestøtte i form av arbeidsstipend og støtte til utvalgte satsinger, dels gjennom indirekte støtte i form av skattefradrag for redaksjonelle stillinger. En ordning med skattefradrag bør erstatte dagens momsfritak. Momsfritaket er et lite treffsikkert virkemiddel og gir en ekstrem skjevfordeling av støtten i favør av de største avisene.