Kapitalskattereformen i 2006. Tilpassinger og nøytralitet

Dette notatet tar for seg det ”nye” norske kapitalbeskatningssystemet som ble innført i 2006. Det nye systemet innebar en delvis dobbelbeskatning av selskap og aksjonærer. Før skattereformen ble utbytter og kapitalgevinster i realiteten kun beskattet en gang i bedriften. Fra 2006 ble det innført beskatning av utbytter og kapitalgevinster også på personers hånd.

I denne oppgaven ser vi på tilpassinger til det nye systemet. Vi finner at mange valgte å ta ut unormalt høye utbytter i 2005. Samtidig som mye av den mottatte kapitalen ble direkte reinvestert i selskapssektoren igjen som innskutt egenkapital. Individ sikrer dermed at den reinvesterte egenkapitalen ikke blir beskattet, siden egenkapital kan tas ut skattefritt. Vi ser også at før aksjonærmodellen ble implementert i 2006 ble det dannet mange nye aksjeselskap. Grunnen til dette er trolig at aksjeselskap er unnlatt fra beskatning via fritaksmodellen. Dermed er det nærliggende å tro at mange av disse selskapene fungerer som mellomstasjon for kapital, som skal reinvesteres igjen.

Vi utvikler modeller for å drøfte om det norske kapitalskattesystemet er nøytralt overfor investering, finansiering og utbetalinger av utbytte. Vi ser først på investeringer, og videreutvikler en optimeringsmodell fra Sandmo (1969). Vi ser her på den optimale løsningen med hensyn til konsum og investeringer, når vi legger en skatt på avkasting over den sikre alternative avkastingen. Vi finner at en optimalt tilpasset investor vil marginalt øke sine usikre investeringer etter innførselen av skatten. Vi viser videre at forventede kontantstrømmer basert på risikojusterte sannsynligheter har den sikre renten som alternativ avkastingsrate. Dermed kan vi konkludere med at skattesystemet er relativt nøytralt overfor investeringsbeslutninger.

Når vi går over til å se på utbytte- og finansieringsbeslutninger bruker vi nåverdimetoden. Vi ser på hele levetiden til en investering, og tilnærmer oss stegvis aksjonærmodellen slik den er utformet i dag. Vi finner at skattesystemet er nøytralt overfor beslutninger om utbetaling av utbytter, det vil si at en aksjonær er indifferent mellom å få utbetalt et utbytte i dag eller som kapitalgevinst på et senere tidspunkt. Grunnen til dette er utformingen av skjermingsfradraget i aksjonærmodellen.

Når det gjelder finansieringsformer, finner vi at lånefinansiering gir en positiv effekt på nåverdien til utbyttene. Dette kommer av skattefradraget en får som følge av renteutgifter. Samtidig finner vi at effekten som lånefinansiering har på nåverdien til totalkapitalen er svakt negativ. Årsaken til dette er skatten som långiver må betale av renteinntektene. Dermed kan vi konkludere med at aksjonærmodellen ikke er nøytral overfor egenkapitalfinansiering i forhold til lånefinansiering.

I siste del av oppgaven diskuteres påstander rundt aksjonærmodellen, fremsatt av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange. På bakgrunn av modellene vi har laget kan vi påpeke flere feil i deres argumentasjon.

Vi finner også at ved implementeringen av aksjonærmodellen ble en del av nøytralitetsegenskapene ved det opprinnelige forslaget til Skauge-utvalget redusert.