Opplevelsesnæringene i Vestlandsbygdene - Betingelser, strategier og muligheter

Svein Ingve Nødland, Arild Aurvåg Farsund, Jarleiv Hauge

International Research Institute of Stavanger (IRIS)

Carlo Aall, Ståle Brandshaug

Vestlandsforsking

Else Ragni Yttredal

Møreforsking Volda

Mennesker i vår tid søker livskvalitet, velvære og opplevelser, knyttet til områder som arkitektur, design, mote, film/foto, litteratur, ulike kunstarter, natur, friluftsliv og reiseliv. En studie utført av SNF i samarbeid med IRIS, Vestlandsforsking og Møreforsking har på oppdrag for Vestlandsrådet, sett på hvilken måte opplevelser kan representere framtidige virksomheter på bygdene i vår landsdel. Definisjoner og typer virksomheter, organisering og markedsorientering beskrives utover i rapporten før vi avslutningsvis oppsummerer og påpeker utfordringer og forslag til strategier for utviklingen av denne type virksomheter.

Opplevelsesvirksomheter kan være rettet mot reiseliv, men også bedrifter som kjøper denne type tjenester for teambygging eller kundepleie. Eksempel er etableringer av bedrifter som tilbyr båtturer, kajakkpadling og lignende aktiviteter i naturen. Andre markeder er skoleverket, kriminal-, sosial- eller helseomsorg. Våre anslag viser at mange virksomheter nettopp må kombinere ulike kundegrupper hvis de skal få et akseptabelt utkomme. Det kreves betydelig markedsføringsinnsats, og bedrifter med en eller et fåtall ansatte får vanskeligheter med å rekke over dette i tillegg til den daglige driften. Også fornyelse kan representere et kapasitetsproblem. En del går lei, og gir seg. Det igjen skaper en del usikkerhet, og gjør at de som ennå ikke har fått et ”navn” i markedet, får problemer med å skaffe seg kunder. Kundene må vite hvor de skal henvende seg for å kjøpe et opplevelsesarrangement. De trenger leveringssikkerhet og kanskje et skreddersydd opplegg, og dette krever igjen kapasitet og kompetanse hos virksomhetene.

Felles internettportaler bør etablerers, og det er behov for paraplyorganisasjoner eller samordningsorganisasjoner for opplevelsesnæringene. Disse vil på vegne av utøverne utgjøre en kontakt-, informasjons- og formidlingsadresse, som lettere kan stå for en profesjonell kundehåndtering, standardisert avtaleutforming og lignende og bli mer profesjonelle og synlige enn hva virksomhetene kan være hver for seg. Rapporten som har sin basis i et forprosjekt, tar opp en del kompetansemessige utfordringer og tema som bør være sentrale i en opplæringssammenheng.