Hvordan sikre psykisk helseverns ressurser ved kostnadsfordeling. En konsekvens av finansieringssystemets iboende incentiver til ressursvridning

Denne rapporten tar utgangspunkt i tre helseforetak, og deres måte å fordele indirekte kostnader som er felles for somatikk og psykisk helsevern. Bakgrunnen for forskningsområdet er at dagens finansiering av helseforetakene gir incentiver til å vri psykisk helseverns ressurser over til somatikken i helseforetak som har ansvar for begge områdene. Disse incentivene oppstår fordi psykisk helsevern finansieres med en fast ramme, mens somatiske helsetjenester er finansiert med en fast ramme kombinert med aktivitetsbasert finansiering. Derfor er det viktig at det interne styringssystemet sikrer at de ressursene som er avsatt til psykisk helsevern ikke brukes til somatiske helsetjenester.

Rapporten utreder følgende problemstilling: ”Hvordan kan helseforetak gjennom økonomistyring håndtere ulike økonomiske incentiver i samme finansieringssystem, slik at de ikke skaper uønskede vridningseffekter?” Fordeling av indirekte kostnader, som er felles for somatikk og psykisk helsevern, kan være et virkemiddel som sykehusledelsen kan benytte seg av til å påvirke ressursfordelingen og ressursforbruket. Derfor er rapporten lagt opp som en studie av hvordan helseforetakene fordeler felleskostnadene i praksis, hvilke vurderinger de har lagt til grunn og hvordan dette behandles i budsjettet og budsjetteringsprosessen. Både volumavhengige felleskostnader og sanne felleskostnader er behandlet. Studieobjektene for denne rapporten er Akershus Universitetssykehus, Helse Bergen og St. Olavs Hospital. Disse har forskjellige tilnærminger til fordelingsproblemet. Akershus Universitetssykehus fordeler felleskostnadene ut fra fordelingsnøkler, mens Helse Bergen og St Olavs Hospital kombinerer interne markedsløsninger med at sanne felleskostnader ikke fordeles. Rapporten ser på fordeler og ulemper knyttet til disse og andre valg helseforetakene har gjort i forhold til fordelingsspørsmålet. Den ser også valgene opp mot motivene helseforetakene har til fordeling, og forsøker avslutningsvis å avdekke hvorvidt det forekommer uønskede vridningseffekter i økonomistyringen til helseforetakene.