Analyse av tankskipinvesteringer ved bruk av opsjonsteori

Formålet med denne utredningen har vært å teste ut en hypotese om at investeringer i shippingbransjen i mange tilfeller kan vise seg å gi realopsjonsverdier som er høyere enn innskutt egenkapital. For å kunne utføre denne hypotesetestingen har forfatterne laget en modell basert på Black & Scholes teori om prising av opsjoner. For at modellen skulle bli mest mulig solid har hovedvekten vært å finne mest mulig korrekte verdier på de nødvendige inndataene i modellen. Disse har også blitt prøvd ut i følsomhetsanalyser for å se i hvilken grad endringer i disse kunne påvirke resultatet av hypotesetestingen. Resultatene har indikert at hypotesen kan være interessant, da det i modellen viste seg at opsjonsverdien vil være høyere enn innskutt egenkapital for enkelte nivåer. Dette ble ytterligere forsterket da man fikk tilgang på nødvendig tallmateriale til et praktisk case om Frontline Ltd. Med Frontlines investeringsstruktur fremgår det tydelig at den lave egenkapitalandelen kombinert med høy eksponering i spotmarkedet gjør tankskipinvesteringer til en gunstig forretning. Frontline betraktes også som kostnadsleder i bransjen. Med deres reelle driftskostnader ville dermed opsjonsverdien kunne bli enda høyere, jf følsomhetsanalysen på driftskostnader. Dette skulle kunne gi en indikasjon på hypotesen om at det volatile spotmarkedet for tank skip kan gi redere høyere reelle prosjektverdier enn hva de selv investerer. Analysen har også sine tydelige begrensninger. I første rekke er dette knyttet til at inndataene i modellen stort sett er basert på historisk tallmateriale mange år tilbake, og det er som kjent ikke alltid at historien er beste indikator på fremtiden. Dette kunne være et område å bygge ut oppgaven på, ved å ta i bruk kvalifiserte fremtidsanalyser for de aktuelle dataene. En annen begrensning er bruken av Black & Scholes-teorien som opsjonsprisingsverktøy. Denne har som nevnt under forutsetninger for modellen mange strenge krav som er vanskelig å oppfylle hundre prosent. Et alternativ for videre utvikling av analysen angående denne problemstillingen kunne være å ta i bruk andre opsjonsprisingsmodeller for å se om de ville gi resultater som pekte samme retning. Følsomhetsanalysen har vist at selv små utslag i enkelte faktorer, da spesielt rater og driftskostnader, vil gi kraftige utslag i opsjonsverdien. Med bakgrunn i dette er det svært vanskelig å trekke bastante konklusjoner i forhold til forfatternes hypotese.