Holder udekket renteparitet? En empirisk undersøkelse av udekket renteparitet med utgangspunkt i norske kroner

Teorien om udekket renteparitet er en av mange teorier som forsøker å forklare valutakursutviklingen. I følge teorien skal en positiv (negativ) rentedifferanse overfor utenlandske valutaer innebære en forventning om at hjemlandets valuta skal falle (stige) i verdi slik at de to virkningene oppveier hverandre. Dermed skal det ikke være mulig å oppnå en meravkastning ved plassering eller lån i utenlandsk valuta i forhold til i norske kroner. Etter en gjennomgang av ulike modeller for valutakursutvikling og ulike metodiske forhold, ser vi her på hvorvidt teorien om udekket renteparitet holder for norske kroner mot et utvalg andre valutaer i perioden 1981-2003. Vi ser også på når det har vært mulig å oppnå en meravkastning ved plassering eller lån i utenlandsk valuta. Resultatene tyder på at udekket renteparitet kan ha hatt noe for seg som forklaringsfaktor for valutakursutviklingen, i hvert fall for noen land og for noen tidsperioder. Avvikene er imidlertid tildels systematiske over tid slik at en meravkastning ved lån eller plassering i utenlandske valutaer har vært mulig å oppnå i visse perioder. Jevnt over har det vært gunstig å låne i utenlandsk valuta, særlig gjelder dette i perioden etter omleggingen av pengepolitikken i 1999, men risikoen forbundet med dette er veldig høy. Avslutningsvis prøver vi å forklare utviklingen i verdien for den norske kronen de senere årene ved hjelp av flere faktorer enn udekket renteparitet, samt si noe om hva vi tror om utviklingen i kronekursen framover.