Ekstern arbeidskraft i bedriftens kjernevirksomhet

Innen sentrale perspektiver i strategi, organisasjonsfag og arbeidslivsforskning blir det antatt at menneskelige ressurser som er særlig viktige for evnen til å konkurrere bør organiseres internt, ved at ‘bærerne’ av kompetanse knyttes til bedriften gjennom langsiktige relasjoner. Vi argumenterer her på teoretisk grunnlag for at eksterne – de som arbeider for bedriften uten å være ansatt i bedriften - kan ha en viktig funksjon i tilknytning til bedriftens strategiske kjerne. For bedrifter som konkurrerer i dynamiske markeder vil disse kunne tilføre kunnskap om ’beste praksis’, samt nye perspektiver og ideer som kan kombineres med bedriftens interne ressurser for å utvikle konkurransefortrinn. Den empiriske analysen har to deler, en survey og to casestudier av bedrifter i IKT-sektoren. Resultatene viser at over halvparten av bedriftene innen datatjenester benytter ekstern arbeidskraft innen kjernevirksomheten. Bruk av eksterne samvarierer positivt med den betydning innovasjon og produktutvikling har for bedriften. Funnene tyder på at determinantene for bruk av ekstern arbeidskraft varierer mellom ulike bruksområder. Casestudiene gir gode empiriske illustrasjoner på de teoretiske mekanismene som ligger til grunn for artikkelen og peker på problemstillinger knyttet til i) utvikling av A- og B- lag , ii) dillemmet mellom nærhet og distanse og iii) faktorer som fremmer kunnskapsoverføring, når ekstern arbeidskraft trekkes inn i kjernevirksomheten.