Dokumentasjon av JORDMOD

JORDMOD er en partiell likevektsmodell av det norske jordbruket utviklet for å kunne analysere konsekvenser av alternative utforminger av jordbrukspolitikken. På tilbudssiden har modellen 19 driftsformer som finnes i 6 størrelser og 9 regioner. Til sammen produseres 13 sluttprodukter og 8 mellomprodukter ved hjelp av innsatsfaktorer som areal, arbeidskraft, kapital, mellomprodukter og andre varer. Innenlandsk etterspørsel er representert ved lineære etterspørselsfunksjoner, mens import skjer til gitte verdensmarkedspriser. I modellen kan det knyttes subsidier til kriterier som antall dyr, antall dekar, antall årsverk og produksjon. I tillegg kan en beregne (endogent) de subsidiesatser som kreves for å oppfylle målsettinger knyttet til produksjon, arealbruk eller sysselsetting. Importvernet er modellert slik det er fastsatt i jordbruksavtalen i World Trade Organisation (tollsatser og minimumsimportkvoter). I meierisektoren er prisdiskrimineringen mellom produkter og markeder representert. Likevektsløsningen angir produksjon og faktorbruk, konsum og priser, eksport og import, subsidier og skjermingsstøtte, samt samfunnsøkonomisk overskudd, definert som summen av produsent- og konsumentoverskuddet, med fradrag av netto overføringer til jordbrukssektoren. Modellen er kalibrert med utgangspunkt i data for 1998. I forhold til tidligere modellversjoner er det tatt med flere driftsformer, som f. eks. kylling, økologisk melk, sau på innmarksbeite og produksjon av lyse kjøttslag uten eget spredeareal. Modellen fanger dermed bedre opp produksjonsmulighetene i jordbruket, også under rammebetingelser som avviker betydelig fra dagens. For øvrig er det foretatt en programmeringsmessig opprydding i modellen, slik at modellen fremstår som mer brukervennlig og oversiktlig. Rapporten viser også 4 eksempler på bruk av modellen. De to første beregningene viser ulike former for deregulering av norsk jordbruk, deriblant en avvikling av utjevningssystemet i meierisektoren, oppheving av konsesjonsregler og en sterk nedgang i støtte og importvern. De to siste beregningen forutsetter at sysselsetting og arealbruk til en viss grad skal opprettholdes, og illustrerer ulike måter å lese inn støtte på.