Transnasjonale selskapers investeringsallokering - Fokus på finansielt volum

Er det slik at et selskap er indifferent mellom små og store prosjekter? Vil man for eksempel være indifferent mellom 10 store og 100 små prosjekter dersom den samlede nåverdien etter skatt - slik den vurderes i den enkelte prosjektanalyse - er den samme? Sagt på en annen måte, er bedriftenes beslutningsproblem lineært? Virkeligheten har en tendens til å være ikke-lineær. Man kan ofte ikke gjøre en like god jobb med hundre små som man kan med ti store investeringsområder, på grunn av konvekse kontroll- og oppfølgningskostnader. I tillegg vil beslutningsgrunnlaget i investeringsanalysene i praksis være ufullstendig, prosjekter vil medføre en del kostnader for konsernet som ikke fanges opp i prosjektkalkylene. Kostnadsstrukturen er heller ikke lineær, blant annet vil det være sprangvise kostnader. For å etablere et prosjekt er man ofte avhengig av et minimumsnivå på administrasjon og støttefunksjoner. Videre står selskaper overfor knappe faktorer og organisatoriske flaskehalser. Transnasjonale selskaper står derfor overfor flere beskrankninger i sine beslutninger om å allokere sine ressurser mellom ulike land: (1) Flere knappe faktorer, kompetanse, personell og kapital, (2) Faste områdeavhengige kostnader, og (3) Delbarhetsproblemer. I tillegg følger selvpålagte beskrankninger som ligger i valget av strategiske kjerneområder; man kan ikke være best i alt og må derfor fokusere ressursene. Beslutnings-problemet er med andre ord ikke-lineært. Det gjelder å finne kombinasjoner av prosjekter som gir den største samlede nåverdi. Ved en slik beslutningsstruktur vil man rangere ulike prosjekter etter nåverdiens størrelse, og man vil prioritere de prosjekter der man får høyest nåverdi etter skatt i forhold til innsats av knappe ressurser. Man vil da typisk si fra seg en del prosjekter med positiv nåverdi. Størrelsen på nåverdien etter skatt - ofte referert til som materialitet eller finansielt volum - er altså viktig for beslutningene. I artikkelen sammenholdes selskapenes krav til finansielt volum med relevant teori, og betydningen av absolutt lønnsomhet som beslutningskriterium illustreres med et investeringscase hentet fra petroleumsnæringen.