Boken og havresekken

Fra 1. januar 2024 har vi fått en boklov, som avløser den tidligere bokavtalen. Salgspris for en ny bok må settes av forlaget, prisen må være den samme i alle salgskanaler, og prisen kan først endres etter 12 måneder. Økonomisk teori og empiri gir ikke grunnlag for en skråsikker konklusjon om en fastprisordning er bra eller dårlig for forbrukerne. Det er imidlertid særlig to elementer i den nye bokloven som kan være uheldig, og som er viet lite oppmerksomhet. For det første, bokloven krever at alle følger fastprisordningen. Under bokavtalen kunne forlag som ikke var medlem i Forleggerforeningen individuelt avvike fra ordningen. Desto mer en fastprisordning hemmer konkurransen, jo større blir konkurransefortrinnet ved å avvike fra ordningen. Denne sikkerhetsventilen for konkurransen er fjernet med bokloven. For det andre, bokloven regulerer ikke bare hvordan prissettingen foregår, den regulerer også hvordan ny litteratur kan pakkes inn. Det er kun lov med eksemplarsalg. Ny norsk litteratur kan eksempelvis ikke inngå i abonnement hos strømmeplattformer. Men bøker konkurrerer ikke bare med bøker. Særlig på mobiltelefonen er konkurransen om forbrukernes oppmerksomhet sterk fra andre medie- og underholdningstjenester. Bokloven medfører at norsk litteratur stiller til start med et (selvpåført) handikap i kampen om oppmerksomheten.