Skjev eller bare hard? Økonomisk seleksjon i utider

Type/no A52/13
Author Eirik S. Knudsen og Lasse B. Lien

Økonomisk seleksjon foregår ved at bedrifter konkurrerer seg i mellom i et marked. Konkurransen mellom dem – konkurransekreftene – danner en seleksjonsmekanisme som bestemmer hvilke selskaper som overleverer og vokser, og hvilke selskaper som krymper og dør. De selskapene som har høy (forventet) produktivitet har størst forutsetninger for å ha høy lønnsomhet og blir foretrukket av investorer (som får bedre avkastning på investeringene sine) og kunder (som får bedre/billigere produkter), mens bedrifter med lavere produktivitet sliter.
 
Men hva skjer under en krise? Hva skjer med disse seleksjonsprosessene når negative økonomiske sjokk som finanskriser oppstår i en økonomi? Sørger markedskreftene fremdeles for at det er bedriftene med høyest forventet produktivitet som faktisk overlever?
 
I denne artikkelen viser vi hvordan kriser kan ha to ulike effekter på seleksjon av bedrifter. Den første effekten er at konkurransen om å overleve tiltar og seleksjonskreftene blir sterkere, som igjen fører til at flere av de minst produktive selskapene dør. Den andre mulige effekten av en krise er såkalt skjevseleksjon hvor banker og andre kredittgivere tar over noe av rollen til markedet når det gjelder å velge ut hvilke selskaper som skal overleve. Vi finner at slik skjevseleksjon kan ha svært så negative konsekvenser for en økonomi på litt lengre sikt.

Language Written in norwegian