Lokkevarer i dagligvaremarkedet - konkurransevirkninger

Lokkevarer og salg med tap benyttes på en rekke ulike områder, blant annet i pakkerabatter, tosidige markeder og markedsføring av merkevarer. Utvalgte varer prises så lavt at bedriftene pådras et tap, et tap som i de fleste tilfeller blir kompensert ved å sette høyere priser på andre varer. Strategien omtales som “loss leading”, og er motivert av kryssubsidiering, konsumenters ufullstendige prisinformasjon og heterogene kundemasser.

Jeg viser at salg med tap i Norge ikke har predasjonshensikt, at praksisen ikke benyttes utelukkende for å ekskludere konkurrenter fra markedet. I stedet er lokkevarer og salg med tap trolig del av bedrifters konkurransestrategier for å opprettholde og, om mulig, øke profitt og markedsandeler. Praksisen kan virke konkurransefremmende mellom markedets nåværende detaljister ved at aktørene konkurrerer på pris for å tiltrekke seg flere kunder. Samtidig kan den imidlertid føre til opprettholdelse av etableringshindringer, redusert konsumentvelferd gjennom høyere priser, og press på leverandører. Til tross for en rekke negative virkninger av praksisen vil ikke et forbud mot salg med tap være hensiktsmessig i Norge da det fører med seg større kostnader enn gevinster, blant annet enda høyere priser og økt bruk av skjulte vederlag fra leverandør til detaljist. Videre undersøkelser av salg med tap i praksis er nødvendige for å kunne gi et klart svar på hvordan praksisen bør håndteres av markedets aktører og sentrale myndigheter.