NUF. Et verktøy for økonomisk kriminalitet?

Type/no A31/09
Author Erik Lamøy og Torstein Klokk Pettersen

Sammendrag
Denne utredningen tar for seg mulighetene for økonomisk kriminalitet ved bruk av selskapsformen norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Selv om selskapsformen i seg selv ikke er ny, har den blitt meget populær blant nordmenn først i løpet av det siste tiåret. Populariteten skyldes hovedsakelig en dom fra EF-domstolen som sier at et hvilket som helst selskap som er lovlig etablert i et av EØS-medlemslandene fritt kan opprette filial i et annet medlemsland. Dommen har ført til en eksplosiv utvikling i antall NUF i Norge, der de aller fleste har norske eiere og det utenlandske selskapet kun er et såkalt postboksselskap eller pseudoutenlandsk selskap.
Oppgavens problemstilling har vært ”på hvilke måter kan NUF benyttes til økonomisk kriminalitet?”. For å besvare denne problemstillingen har vi delt oppgaven i to deler. En teoridel som tar for seg selskapsformen og dens historie. Del to, analysedelen, forsøker å belyse metoder for økonomisk kriminalitet ved bruk av NUF. Gjennom våre analyser mener vi å ha funnet klare indikasjoner på at NUF benyttes aktivt til økonomisk kriminalitet. De mest oppsiktsvekkende funnene som er gjort er hvordan NUF benyttes til konkurskriminalitet, ikke-reell fakturering, økonomisk kriminalitet via skatteparadis samt trygdesvindel.
Selv om NUF som selskapsform åpner for flere former for økonomisk kriminalitet mener vi at en innføring av revisjonsplikt for denne selskapsformen ikke vil være fordelaktig. Vi mener at en bedre håndhevelse av allerede eksisterende lovverk, da spesielt regnskapsplikten, vil bidra til å redusere de mulighetene vi har illustrert i oppgaven. I tillegg mener vi at en nektelse av filialetablering for morselskap i skatteparadis vil være fordelaktig, dersom internasjonale regler tillater dette.
NUF anser vi som et godt alternativ til små aksjeselskap og enkeltpersonsforetak. Eierne har begrenset risiko som i et aksjeselskap, men slipper revisjonsplikt og kapitalkrav som ellers kreves for aksjeselskap.  Vi mener at denne selskapsformen bidrar til at flere våger å starte en ny virksomhet og dermed driver norsk næringsliv fremover.


Abstract
The purpose of this research paper is to find out whether and how pseudo-foreign companies are used to commit crimes in the Norwegian trade and industry. Pseudo-foreign company has become a very popular company structure in Europe during the last decade. The reason for this is a ruling in the European Court of Justice; the freedom of establishment within the EU is also applicable for companies. This means that a company that is legally registered in one member country can do trade in all other member countries through a branch without interruption from the government. Many entrepreneurs have seen the possibility to register their company in a country with easier company laws, for instance in Great Britain where capitalization demand is only £1. This has caused concerns in countries with higher demands because they lose control over these companies, and fear that it is easier to commit crime with them.
We have found several signs that pseudo-foreign companies are used actively to commit crimes; especially the possibility to escape debt without taking risk, transfer pricing and the use of tax havens. The biggest problem, as we see it, is that almost 90 % of the companies neglect their obligation regarding book keeping. Studies have shown that the first sign of crime is the lack of book keeping.  Therefore do we believe that stricter enforcement of these obligations would be the most efficient way to stop the possibilities to commit crime.

Language Written in norwegian