MONGSTADKLYNGEN Del 1: Industrielle og regionale utfordringer og muligheter med utgangspunkt i det eksisterende næringsliv
Type/no
R27/06
Author
Grete Rusten og Tom Eldegard
Etableringen av Mongstad raffineriet i 1975, senere utvidelser og oppgraderinger på raffineriet, og etableringen av basefunksjoner for oljesektoren i 1986 representerer et betydelig næringsmiljø innen industriell service, vedlikehold og maritime tjenester. Markedet er stort sett raffineriet, basen eller begge steder. Enkelte utfører i tillegg også bygg- og anleggsoppdrag orientert mot andre oppdragsgivere i regionen.
Leverandørstudien som SNF har gjennomført blant foretakene på Mongstad, viser at foretakene i området har bygd opp mye verdifull erfaringsbasert kompetanse og etablert nyttige samarbeidsrelasjoner over en årrekke. Konkurransesituasjonen har imidlertid de senere årene endret seg vesentlig. Antallet leverandører er blitt langt færre, men til gjengjeld større. Samtidig er oppdrag som tidligere var lokale, nå havnet hos virksomheter andre steder nasjonalt og internasjonalt.
Tilstedeværelsen av Statoil og Mongstadbasen er svært viktig for Nordhordlandsregionen, og de aller fleste ser betydelige utviklingsmuligheter i området i årene framover. Mange av leverandørene har store forventninger til et eventuelt kraftvarmeverk, men få av bedriftene i området ser for seg noen umiddelbar egen anvendelse av gass- eller spillvarmeressursene til industriproduksjon.
Et kraftvarmeverk ved Mongstad med tilgang på gass og varme har imidlertid potensial til å tiltrekke seg nye aktiviteter.
Nye virksomheter og større bransjebredde vil kunne representere et spennende tilskudd til arbeidsmarkedet i regionen. Spørsmålet er da hva Nordhordlandsregionen kan by virksomheter som vurdere å søke seg hit. Analyse av befolkningsstrukturen viser at regionen har høyere andeler unge enn landsgjennomsnittet. Bedrifter og videregående utdanning har sammen satset på teknisk- og bygg og anleggsrelatert opplæring, og ungdommene med fagbrev er ettertraktet i regionen, offshore og i virksomheter andre steder. Ungdommen flytter imidlertid ofte ut for å ta høyere utdanning. Det blir dermed en viktig utfordring for Nordhordlandsregionen å tiltrekke seg en god del av denne kompetansen. Bedrede kommunikasjoner, infrastruktur, velferdsgoder og et bredt arbeidsmarkedstilbud må derfor i årene framover ha et betydelig fokus om de skal klare å holde på ungdommen og rekruttere nye innbyggere.
Dagens arbeidsmarked har svært mye teknisk, mekanisk og bygg- og anleggsorienterte fag, i tillegg til pleie- omsorg og offentlig forvaltning. Tilbudet må bli bedre om en skal klare å matche karrierebehovet til toinntektsfamilier hvor begge parter i husholdet har spesialiserte utdanninger. Økt bredde i utdanningstilbudet enn hva en har nå, er ellers tiltak som kan redusere risikoeksponeringen i regionen.
Studien er finansiert av Statoil ASA.
Leverandørstudien som SNF har gjennomført blant foretakene på Mongstad, viser at foretakene i området har bygd opp mye verdifull erfaringsbasert kompetanse og etablert nyttige samarbeidsrelasjoner over en årrekke. Konkurransesituasjonen har imidlertid de senere årene endret seg vesentlig. Antallet leverandører er blitt langt færre, men til gjengjeld større. Samtidig er oppdrag som tidligere var lokale, nå havnet hos virksomheter andre steder nasjonalt og internasjonalt.
Tilstedeværelsen av Statoil og Mongstadbasen er svært viktig for Nordhordlandsregionen, og de aller fleste ser betydelige utviklingsmuligheter i området i årene framover. Mange av leverandørene har store forventninger til et eventuelt kraftvarmeverk, men få av bedriftene i området ser for seg noen umiddelbar egen anvendelse av gass- eller spillvarmeressursene til industriproduksjon.
Et kraftvarmeverk ved Mongstad med tilgang på gass og varme har imidlertid potensial til å tiltrekke seg nye aktiviteter.
Nye virksomheter og større bransjebredde vil kunne representere et spennende tilskudd til arbeidsmarkedet i regionen. Spørsmålet er da hva Nordhordlandsregionen kan by virksomheter som vurdere å søke seg hit. Analyse av befolkningsstrukturen viser at regionen har høyere andeler unge enn landsgjennomsnittet. Bedrifter og videregående utdanning har sammen satset på teknisk- og bygg og anleggsrelatert opplæring, og ungdommene med fagbrev er ettertraktet i regionen, offshore og i virksomheter andre steder. Ungdommen flytter imidlertid ofte ut for å ta høyere utdanning. Det blir dermed en viktig utfordring for Nordhordlandsregionen å tiltrekke seg en god del av denne kompetansen. Bedrede kommunikasjoner, infrastruktur, velferdsgoder og et bredt arbeidsmarkedstilbud må derfor i årene framover ha et betydelig fokus om de skal klare å holde på ungdommen og rekruttere nye innbyggere.
Dagens arbeidsmarked har svært mye teknisk, mekanisk og bygg- og anleggsorienterte fag, i tillegg til pleie- omsorg og offentlig forvaltning. Tilbudet må bli bedre om en skal klare å matche karrierebehovet til toinntektsfamilier hvor begge parter i husholdet har spesialiserte utdanninger. Økt bredde i utdanningstilbudet enn hva en har nå, er ellers tiltak som kan redusere risikoeksponeringen i regionen.
Studien er finansiert av Statoil ASA.
Language
Written in norwegian