Reguleringer av markedsadgang for norsk laks til EU

Laksenæringen har en struktur som gjør den svært utsatt for handelskonflikter. Lønnsomheten i næringen er syklisk med gjentatte perioder med små marginer og begrenset lønnsomhet, men også med tilsvarende perioder med høye priser og god lønnsomhet. For produsenter innenfor de store markedene som ikke henger med i utviklingen blir da syklene lett et argument for tiltak som begrenser konkurransen. Dette observeres for norsk laks i forhold til EU. I denne rapporten ser vi nærmere på virkningen av forskjellige tiltak som kan benyttes uten å sette krav til økonomiske forkunnskaper hos leseren. Med ett unntak vil det være fordelaktig for norsk næring at det er EU og ikke en norsk instans som håndhever tiltakene. Grunnen til det er at EU administrerte tiltak bare vil berøre norsk laks til EU, mens de fleste norske tiltak vil berøre også norsk laks’ konkurranseevne i andre markeder. Unntaket er hvis en eksportavgift er alternativet til en toll, fordi inntektene da blir værende i Norge. Dette er spesielt positivt hvis inntektene brukes til tiltak som er positiv for laksenæringen. Mange tiltak administrert fra EU vil også gjelde all lakseimport til EU og ikke bare norsk laks. I den grad det er mulig, er det en stor fordel for norsk næring at tiltakene gjelder også andre lakseprodusenter fordi norske oppdrettere da ikke vil være de eneste som er ansvarlig for å støtte lakseprisen i EU. Hvis nivåene på tiltakene er sammenlignbare, vil en toll/avgift være å foretrekke fordi kostnadene ved markedsadgang da påløper jevnt. Minstepriser vil i perioder ikke ha særlig betydning, men virker sterkt når markedet i utgangspunktet er vanskelig, og vil forsterke vanskelige perioder.