En restruktureringsmekanisme for statsgjeld? En analyse med fokus på konflikten mellom ex post effektivitet og ex ante incentiver

I 2001 fremmet Anne Krueger (First Managing Deputy Director i IMF) et forslag til restruktureringsmekanisme for statsgjeld (Sovereign Debt Restructuring Mechanism - SDRM), hvor hun blant annet foreslo at det burde bli opprettet en slags konkursdomstol for land som ikke klarer å betjene sin utenlandsgjeld, og hvor problemet ikke bare dreier seg om manglende likviditet, men grunnleggende insolvens. Utgangspunktet for forslaget var misnøye med dagens system, hvor IMF ofte presses til å gi støttelån utformet med tanke på å hjelpe et land over en likviditetskrise, selv i en situasjon grunnleggende insolvens er hovedproblemet. Alternativet kan være at landet må gjennomgå en uordnet og ødeleggende restrukureringsprosess. Løsninger av denne typen hadde vært diskutert lenge, men reaksjonene på Kruegers utspill var blandete. Noen støttet henne i at forslaget ville kunne hjelpe land i betalingskrise til å unngå overdrevet store forstyrrelser i økonomien, samt at både myndighetene i landet og kreditorene ville motiveres til å finne løsninger tidligere enn under dagens regime. Samtidig ville presset på IMF om å gi støttelån bli redusert. Andre var negative til forslaget. De mente at en slik reform ville kunne bidra til å gjøre det for enkelt for land å erklære seg insolvent for dermed å forsøke å kvitte seg med utenlandsgjeld. Første del av denne rapporten gir en historisk introduksjon til økonomisk tenking omkring internasjonale gjeldsproblemer og deres løsning. Andre del inneholder en grundig oversikt over de viktigste delene av SDRM-forslaget: En majoritet av kreditorer må kunne binde en minoritet, kriselandet må beskyttes mot rettsforfølgelse fra kreditorenes side mens forhandlingene pågår, kreditorenes interesser må også beskyttes i samme periode, samtidig som ny kapital må sikres prioritet. Tredje del inneholder, med utgangspunkt i moderne spillteori, en grundig analyse av sentrale incentivproblemer i forslaget, med vekt på motsetningen mellom ex post effektivitet og ex ante incentiver.