Nettintegrasjon - Implikasjoner for konkurranse- og reguleringspolitikk

Forholdet mellom konkurransepolitikk og reguleringspolitikk er for tiden under omfattende drøfting og revurdering, både med hensyn til politikkutforming, virkemiddelbruk, organisering og ansvars- og oppgavefordeling mellom myndighetsinstanser. Regjeringen har bebudet en stortingsmelding med en gjennomgang av organiseringen av tilsynsapparatet og funksjonsfordelingen mellom tilsynsorganer. Et offentlig utvalg gjennomgår konkurranselovgivningen med sikte på å harmonisere den med EUs konkurranselovgivning. Mer spesifikt for så vidt gjelder regulering av nettinfrastruktur foreligger det utkast til ny lov om elektronisk kommunikasjon, som erstatter og samtidig utvider området for den nåværende teleloven. På energiområdet har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lagt opp til en gjennomgang av reguleringsregimet for kraftnettvirksomheten og reguleringen av gassnettvirksomheten er også i støpeskjeen. Eksemplene kan forfleres fra andre nettområder. Det er mange drivkrefter bak denne utviklingen, men to forhold står sentralt, nemlig, nettintegrasjon og konkurranse. Nettintegrasjon er i første rekke teknologidrevet, mens konkurranse kan sies primært å være politikkdrevet – å vurdere å bruke konkurranse som et virkemiddel til å sikre effektiv ressursutnyttelse i nettvirksomhet samlet sett på kort og lang sikt. I skjæringsfeltet mellom nettintegrasjon og konkurranse oppstår det en rekke problemstillinger som har viktige implikasjoner for forholdet mellom konkurranse- og reguleringspolitikk. Formålet med dette notatet er avgrenset til å drøfte noen slike problemstillinger ved digital nettintegrasjon eller konvergens og implikasjoner av dette for forholdet mellom generell konkurranseregulering og sektorspesifikk regulering. Digital nettintegrasjon kan imidlertid ikke behandles løsrevet fra annen nettintegrasjon ut fra dette perspektivet, slik utviklingen med hensyn til nettintegrasjon faktisk foregår, ved at sektorspesifikk regulering vil omspenne flere sektorer enn tidligere, også ut over IKT-sektorene. Utviklingen i økonomisk reguleringsteori og praktisk nettregulering har også medført at skillet mellom konkurransepolitikk og reguleringspolitikk ikke er så entydig som tidligere. Notatet drøfter innledningsvis noen utviklingstrekk med hensyn til nettintegrasjon og digital konvergens. Deretter drøftes prinsipielle forskjeller og likheter mellom mål og instrumenter på de to politikkområdene, som et utgangspunkt for å vurdere i hvilken grad generell konkurranseregulering kan erstatte sektorspesifikk regulering. Videre drøftes noen implikasjoner for organisering av politikk- og tilsynsoppgaver, både horisontalt mellom tilsynsinstanser og vertikalt mellom overordnet myndighet og tilsyn, herunder forholdet mellom nasjonal regulering og EU-regulering. Til slutt gis det en kort redegjørelse for hvordan forholdet mellom konkurranseregulering og sektorspesifikk regulering er organisert i noen utvalgte land.