Klynger eller konsern: Eierstruktur, lokalisering og ringvirkninger i et regionalt havbruk

Denne rapporten er en analyse av hva som er avgjørende for hvordan oppdrettsnæringa organiseres. Utgangspunktet er observasjonen om at det etter liberaliseringen av eierreguleringen i norsk lakseoppdrett tidlig på 1990-tallet utviklet seg en tolagsstruktur, med noen få store selskap med flere 10 talls konsesjoner, og en rekke mellomstore selskap med opptil 10 konsesjoner. Her er Vestetrålsregionen plukket ut for å analysere sider ved denne prosessen. Også i Vesterålen har det skjedd en konsentrasjon av konsesjoner, men en konsentrasjon blant aktører i regionen. Dette forklares med lokale/regionale trekk ved fiskeri- og havbruskklyngen i Vesterålen. Næringen er mangfoldig, og inneholder en rekke fartøytyper, forskjellige typer landindustri, avanserte underleverandører, en sammensatt havbruksnæring selv om laks selvsagt er motoren i dette segmentet. Videre er det god kommunikasjon fra regionen både med bil, båt og fly. Den er videre preget av så vel motsetning og spenning som samhold og forståelse av at de forskjellige kommunene er avhengige av hverandre. Konsensusløsninger er med andre ord vanligvis innen rekkevidde.