En analyse av konsekvenser for kraftpriser av oppkjøp i norsk kraftforsyning

von der Fehr og Johnsen diskuterer mulighetene for utøvelse av markedsmakt i det nordiske kraftmarked. De illustrerer den kvantitative betydning av slike muligheter med en beregning som viser 23% økt inntekt for en leder. Denne illustrasjon og det inntrykk leseren sitter igjen med er misvisende fordi beregningen ikke angår oppkjøp som sådan. Vi beregner lederens optimale tilpasning både før og etter et oppkjøp av konkurrerende bedrifter. Med data fra FJs talleksempel endres ikke hans tilpasning i den forstand at han vil øke prisen. Økt inntekt skyldes derfor kun økt volum. I den tradisjonelle ledermodellen og øvrige modeller for utøvelse av markedsmakt, oppnås økt pris ved å tilby mindre. I en vannkraftsammenheng kan dette tolkes som å spille vann. FJs analyse angår imidlertid flytting av vann mellom markeder (regioner eller perioder), dvs. det samme totale tilbud, men med en annen fordeling i tid og rom. Vi følger derfor opp med analyse i en modell med to innenlandske regioner i tillegg til kraftutveksling med utlandet. Analysen utføres med ulike nivåer for vanntilgang, slik at den omfatter leders posisjon både i vannrike år og tørrår. Disse beregningene har ikke gitt ett eneste tilfelle hvor leder etter oppkjøp vil kunne øke (den gjennomsnittlige) pris. Hans økte overskudd pga oppkjøp skyldes således kun den volumeffekt som ligger i større kapasitet.