Real cost reductions in Norwegian manufacturing and service industries

Økt produktivitet er typisk en konsekvens av å implementere nye produksjonsmetoder og/eller nye organisasjons-, markedsførings- og styringssystemer i en bedrift. I den senere tid har fokus i større grad vært rettet mot immaterielle aktivas betydning for teknologisk forbedring. Goldfinger (1997) hevder at kilden til økonomisk verdiskapning ikke lenger er produksjon av materielle, fysiske varer, men snarere å skape og få immaterielle, ikke-fysiske enheter til å fungere. Følgelig kan en forvente at sektorer med en stor andel av immaterielle aktiva viser større produktivitetsforbedringer enn sektorer med en liten andel. Denne rapporten forsøker å kaste lys over denne problemstillingen ved å estimere produktivitetsforbedringer for et meget stort utvalg norske selskaper for perioden fra 1991 til 1997. Vi har tilgang til en meget omfattende database, som inneholder regnskapsdata fra Brønnøysundregistrene for alle norske selskaper. Vi benytter et dualt mål på teknologisk endring, hvilket betyr at grunnlaget for beregningene er reduksjon i realverdien av de totale kostnadene. Vi finner at norske selskaper har fungert kostnadseffektivt i analyseperioden. Industri-selskapene kan vise til en gjennomsnittlig årlig produktivitetsforbedring på ca. 0,35%, mens selskapene i servicesektoren kan vise til en forbedring på ca. 0,73%. Denne forskjellen er klart statistisk signifikant. Siden servicesektoren har et større innslag av immaterielle aktiva, støtter denne observasjonen oppfatningen om disse aktivenes økte betydning for teknologisk fremgang. Innenfor industrisektoren finner vi at produktivitetsforbedringen har vært ikke-signifikant i konkurranseskjermet del (matvareproduksjon) og signifikant negativ for kategorien maskiner og utstyr. Gitt at immaterielle aktiva i nyere tid betyr mer for produktiviteten enn materielle, er det rimelig å anta at den teknologiske forbedringen er høyere i sterkt kunnskapsbaserte sektorer av økonomien. Vi finner støtte for dette synet ved at selskapenes grad av arbeidsintensitivitet korrelerer signifikant positivt med vårt produktivitetsmål.